Høna har tenna i magan
Hønenes mage-tarm- og fordøyelsessystem er laget med tanke på at de skal sluke maten hel uten å tygge, så hvorfor i all verden maler vi alle råvarene med kvern på mølla for å lage verpefôret?
Høner har ikke tenner i nebbet slik som vi pattedyr har tenner i munnen. Derfor sluker de det de spiser helt uten å tygge det.
I stedet har de en muskelmage som knuser maten. Muskelmagen, eller kråsen som den også kalles, er utrolig effektiv. Den klemmer og knuser fôrpartiklene mot hverandre til de er så små at de kan slippes ut i tynntarmen for den vanlige enzymatiske fordøyelsen som hønene har felles med pattedyra.
Maling, varmebehandling og pelletering
Hønene trenger med andre ord ikke hjelp til å male opp ingrediensene i fôret, men til vår unnskyldning kan vi som fôrprodusent hevde at det er mange andre gode grunner til å male alle ingrediensene:
- Vi får best blanding av alle komponentene i fôret når alle partiklene er omtrent like store. Både de små komponentene som vitaminer, mikromineraler og enzymer, og de store volumkomponentene som proteiner, stivelse, fiber og (makro-)mineraler får den samme strukturen etter maling.
- Når vi pelleterer denne blandingen vet vi at vi unngår separasjon, og at alle hønene får en riktig mengde av de små komponentene – altså vitaminer, mikromineraler og enzymer.
- Oppmalte små partikler danner det beste grunnlaget for å lage pellets som henger godt sammen slik at det ikke blir unødig mye finstoffer i fôret.
- Pelleterte fôrblandinger har gode flytegenskaper, henger ikke i siloene, tar mindre plass og er lettere å transportere.
- Korn og frø i en kraftfôrblanding skal ikke kunne spire.
Pelletering har vært den dominerende måten å prosessere fôret til landbaserte husdyr på i mange tiår. I forkant av pelletering blir dessuten fôrblandingen varmebehandlet ved hjelp av damp, og varmebehandling av fôret er et lovpålagt krav for å forebygge spredning av salmonella.
Müslifôr til foreldredyr
For 3 år siden bygde Strand en produksjonslinje for å lage fôr med müslistruktur til foreldredyr. Dette krever et annet og dyrere utstyr i mølla enn vi vanligvis bruker til å lage fôret til konsumegghønene.
Det kunne være fristende å bruke müslifôr også til konsumegghønene, men måten utfôringa gjennomføres på gjør at dette ikke fungerer så godt til konsumegghønene.
Den grove indre strukturen er gunstig for hønsefugler generelt. Det stimulerer til en god utvikling av kråsen og tarmens funksjonalitet. Det gjør at tarmen bearbeider fôret på en mer optimal måte. Oppholdstiden for fôret i tarmen øker, og næringsstoffene fordøyes bedre.
Grov indre struktur i verpefôret
Kunne det la seg gjøre å finne en forsvarlig måte å lage en grovere og gunstigere struktur på verpefôret uten å investere i masse dyrt utstyr?
Etter å ha testet og målt effekten av grovere formaling, fant vi ut at dette ikke hjalp så mye som vi trodde, fordi pelletspressa også maler partiklene en god del. Det kunne derfor se ut til at kornet måtte være tilnærmelsesvis helt for å oppnå den ønskede effekten i sluttfôret.
Siden Strand hadde «müsli-linja» si på plass, prøvde vi oss fram med å pelletere en fôrblanding hvor alt kornet bare ble forsiktig klemt i valsemøllene. Dette så ut til å fungere godt, og etter litt prøving og feiling kunne Strand lansere en struktur på verpefôret sitt som de kalte «Ultra».
Det beste fra to verdener
Løsningen syntes å være det beste fra to verdener, og produktet ble tatt godt imot av både produsentene og hønene.
Vi får en tilstrekkelig homogen blanding, grov indre struktur, enkelt å håndtere og jevnt fôropptak. Nå gjensto å finne ut hvordan vi kunne få til en slik grov indre struktur også hos de andre møllene som produserer verpefôr i Norgesfôrkjeden.
Etter nye runder med å vurdere muligheter og begrensninger fant vi en gylden middelvei som nå er tatt i bruk på alle møllene våre. Noe av kornet males på den tradisjonelle måten for å gi god homogenitet for næringsstoffene og bidra til å binde pelletene sammen tilstrekkelig godt, og noe av råvarene males i vesentlig mindre grad for å gi den ønskelige grove indre strukturen som gjør at kråsen og tarmen får så mye å jobbe med at fordøyelsessystemet utvikler seg godt og at hønene trives og er ved god helse. Litt av det beste fra to verdener resulterer i:
- Mer gemyttlige høner og roligere fôropptak
- God fôrutnyttelse og tørrere gjødsel
- Bedre tarmhelse
- Triveligere forhold i hønsehuset
Ta en prat med fagrådgiveren fra mølla om fôrstruktur neste gang dere snakkes.
Oppdatert